Norske og utenlandske forsikringsselskaper
Ikke alle selskaper som selger forsikring i Norge, er norske. Slik er markedet satt sammen, hva som skiller en filial fra grensekryssende virksomhet, og hvorfor selskapets hjemland kan påvirke tilsyn og garantiordning.
Det norske forsikringsmarkedet er mer internasjonalt enn mange tror. Ved siden av de norske selskapene selger også utenlandske aktører forsikring her, på litt ulike vilkår. Denne artikkelen forklarer hvordan markedet er satt sammen, og hva skillet mellom norske og utenlandske selskaper betyr for deg. Den hører til hovedguiden Forsikringsselskaper i Norge.
Hvor mange selskaper finnes, og hvor store er de?
Markedet består av noen få store, landsdekkende selskaper og en rekke mindre. De største har mange kunder og et bredt produktspekter, mens de mindre ofte er knyttet til en bank, en allianse eller en yrkesgruppe, eller spesialiserer seg på bestemte typer forsikring. Det finnes ikke ett fasitnummer på «hvor mange selskaper», blant annet fordi utenlandske aktører kommer i tillegg til de norske.
Størrelse sier lite om hvor godt et selskap passer for deg. Et lite, spesialisert selskap kan ha vilkår som treffer ditt behov bedre enn et stort, og et stort selskap er ikke automatisk mer solid. Vil du se hvem som faktisk tilbyr forsikring, gir selskapsregisteret en oversikt uten rangering, og Finanstilsynet fører den offisielle oversikten over hvem som har tillatelse.
Filial eller grensekryssende virksomhet
Et utenlandsk selskap kan tilby forsikring i Norge på to hovedmåter. Det kan opprette en filial her — en fysisk avdeling av selskapet — eller det kan drive grensekryssende virksomhet, altså selge inn i Norge fra et annet land i EØS uten å ha et fast kontor her. Begge deler er lovlige innenfor EØS-samarbeidet, som gjør at et selskap med tillatelse i ett land kan virke i de andre.
Forskjellen har betydning for hvor tilsynet i hovedsak ligger. Ved grensekryssende virksomhet er det ofte hjemlandets myndighet som har hovedansvaret for tilsynet med selskapet, mens norske regler om blant annet informasjon og markedsføring fortsatt gjelder overfor deg som kunde. En filial er nærmere norsk tilsyn, men er fortsatt en del av det utenlandske selskapet.
Tilsyn og garantiordning kan avhenge av hjemland
Uansett hvor et selskap hører hjemme, må det ha tillatelse og stå under tilsyn. Men hvilket lands myndighet som har hovedansvaret, kan variere, og det samme kan hvilken garantiordning som gjelder dersom selskapet ikke kan gjøre opp for seg. For skadeforsikring finnes det en norsk, lovpålagt garantiordning, men dekningen kan være annerledes for enkelte utenlandske selskaper.
Dette er ikke en grunn til å unngå utenlandske selskaper, men en grunn til å vite hva du kjøper. Spør gjerne selskapet om det driver som filial eller grensekryssende, og hvilken garantiordning som gjelder for produktet. Reguleringen og klageordningene forklarer vi nærmere under Tilsyn, regulering og klage.
Hva det betyr for deg som kunde
For rettighetene dine i det daglige spiller det liten rolle om selskapet er norsk eller utenlandsk: du har krav på riktig informasjon, og et krav vurderes mot vilkårene i avtalen din. Forskjellen merkes først og fremst i ytterkantene — ved en eventuell konkurs, eller hvis en tvist må forfølges. Da kan det ha betydning hvor selskapet hører hjemme, og hvilken garantiordning og klageordning som gjelder.
Konklusjonen er derfor pragmatisk: la soliditet, vilkår og klagehistorikk styre valget, men vær bevisst på selskapets hjemland som ett av flere forhold. Et solid utenlandsk selskap kan være et helt godt valg, og et norsk navn er ingen garanti i seg selv. Det viktigste er at du vet hva du velger.
Vanlige spørsmål
Under er noen spørsmål som ofte dukker opp om norske og utenlandske selskaper i det norske markedet.
