Gjensidige selskaper og aksjeselskaper
Et forsikringsselskap kan være eid av kundene eller av aksjonærer. Slik skiller et gjensidig selskap seg fra et forsikringsaksjeselskap, hvorfor flere merker kan tilhøre samme konsern, og hva selskapsformen betyr for deg.
To forsikringer kan se helt like ut i markedsføringen, men være solgt av selskaper som er eid på helt ulike måter. De to vanligste formene er det gjensidige selskapet og aksjeselskapet. Denne artikkelen forklarer forskjellen, og hva den betyr — og lite betyr — for deg. Den hører til hovedguiden Forsikringsselskaper i Norge, og bygger videre på Hva er et forsikringsselskap?.
Det gjensidige selskapet: kundene er eierne
I et gjensidig selskap er det forsikringstakerne selv som eier selskapet. Det finnes ingen eksterne aksjonærer som skal ha utbytte; i stedet er tanken at selskapet drives i kundenes felles interesse. Et eventuelt overskudd kan derfor komme kundene til gode, for eksempel gjennom vilkårene eller ved tilbakeføring, avhengig av selskapets egne regler.
Den gjensidige formen har lange tradisjoner i norsk forsikring, og mange selskaper med bakgrunn i lokale eller yrkesbaserte fellesskap er bygd opp slik. For deg som kunde er den viktigste konsekvensen at interessene i utgangspunktet er rettet mot medlemmene, ikke mot utenforstående eiere. Men det gjør ikke selskapet automatisk rimeligere eller mer solid — det avhenger fortsatt av hvordan selskapet faktisk drives.
Forsikringsaksjeselskapet: aksjonærene eier
Et forsikringsaksjeselskap eies av aksjonærer som har skutt inn aksjekapital, og et overskudd tilfaller dem. Denne formen gir tilgang til kapitalmarkedet: selskapet kan hente inn ny egenkapital ved å utstede aksjer, noe som kan være en fordel når det trengs mer kapital for å vokse eller møte kravene til soliditet.
Aksjeselskapsformen betyr ikke at kundene kommer i annen rekke. Selskapet er bundet av de samme reglene i forsikringsavtaleloven og av det samme tilsynet fra Finanstilsynet som et gjensidig selskap. Forskjellen handler om eierskap og styring, ikke om hvilke rettigheter du har når du melder en skade.
Merkevare og konsern er ikke det samme
En vanlig kilde til forvirring er at flere merkenavn kan tilhøre samme konsern, eller at ett selskap leverer forsikringen som selges under en banks eller allianses navn. Selskapet som faktisk bærer risikoen og gjør opp skaden din, er derfor ikke alltid det samme som logoen på nettsiden.
Dette er ikke noe negativt i seg selv, men det er nyttig å vite når du sammenligner. To tilbud som ser ulike ut, kan komme fra samme risikobærer, og to like navn kan tilhøre ulike selskaper. Vil du vite hvem som står bak et produkt, kan du se etter selskapsopplysninger i vilkårene eller sjekke hvem som har konsesjon hos Finanstilsynet. Selskapsregisteret gir også en oversikt over selskapene.
Betyr selskapsformen noe for deg?
For de aller fleste betyr selskapsformen mindre enn man skulle tro. Rettighetene dine følger av forsikringsavtaleloven, og tryggheten avhenger av selskapets soliditet og hvordan det behandler kundene — ikke av om eierne er kunder eller aksjonærer. Er du uenig i et oppgjør, har du den samme klageretten uansett form.
Noen legger likevel vekt på eierformen av mer prinsipielle grunner, for eksempel et ønske om å være kunde i et selskap der overskuddet i utgangspunktet tilhører fellesskapet av kunder. Det er en helt legitim vurdering. Poenget er bare at den bør komme i tillegg til de mer avgjørende spørsmålene om soliditet, vilkår og klagehistorikk, ikke i stedet for dem.
Vanlige spørsmål
Under er noen spørsmål som ofte dukker opp om selskapsformer og eierskap i forsikring.
